Innledning tro at Gud kan være menneske. Kristne

Innledning

I denne oppgaven skal jeg skrive en teks om religionene i
Midøsten; Islam, Jødedommen og Kristendommen. Disse tre religionene har mange
likheter, som samme hellige personer og tekster. Religionene har i bunn og
grunn samme opphav, men har forskjellige tolkninger om det som skjedde.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Særpreg
ved tro

Kristendommen handler om å tro på Jesus. Alle kristne har
til felles at de tror på at Jesus fra Nasaret var Guds sønn. I Kristendommen er
Gud treenig og er delt inn i Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Gud viser nåde
ved å tilgi synder hvis folk ber om tilgivelse. Dette er det som skiller
kristendommen fra de andre midøstreligionene.

Kristendommen er delt opp i tre, den katolske kirke (størst),
den ortodokse kirke og den protestantiske kirke (minst). 

At verden trenger frelse er en veldig viktig tanke i
kristendommen. Frelsen er så viktig fordi de kreftene som ødelegger livet,
synd, ondskap og død, har så stor makt. Et viktig nøkkelord i kristendommen er
nåde. Gud viser nåde igjennom tilgivelse og kjærlighet, dette grunnen til at
kristendommen er en tilgivelsesreligion. I det nye testamentet blir guds nåde
kalt evangeliet, det gode budskapet. Hvis man tror på Jesus stoler man på dette
budskapet.

I kristendommen tror man at Gud er treenig, og er delt inn i
Faderen (Gud), Sønnen (Jesus Kristus) og Den Hellige Ånd. Dette er det bare de
kristne som tror på av de tre midtøstreligionene. Kristendommen er også den
eneste av midtøstreligionene som tillater tilhengerne å tro at Gud kan være
menneske. Kristne tenker at Jesus er 100 prosent menneske, men også 100 prosent
Gud.

Jesus sin tittel som Guds sønn, gjorde så han handlet og
talte på Guds vegne. Menneskene kunne ikke redde seg selv fra kreftene som
ødelegger livet, så Jesus kom med redningsaksjon gjennom sitt liv, sin død og
sin oppstandelse. Kristne tror på at Jesus var som et helt vanlig menneske,
ikke som en mektig gud som hersket over folk. Istedenfor å herske over folk
viste Jesus hva det ville si å bruke livet til å hjelpe andre mennesker. Det er
selve personen Jesus som er midtpunktet i Kristendommen, ikke en bok.

Kristendommen har mange helligdager, med de viktigste er Jul
og påske. I julen feirer man at Jesus ble født den 24.desember. Adventen er
ventetiden til Jesu fødsel. I Påsken feirer man at Jesus sto opp fra de døde.
Påsken er delt opp i forskjellige dager som palmesøndag og skjærtorsdag.

Kristne har ikke like stramme tøyler som jødene og
muslimene. Grunnen til dette er at Kristendommen er en tilgivelsesreligion,
mens Jødedommen og Islam er regelreligioner. I en tilgivelsesreligion kan man
komme unna med å gjøre noe galt, bare hvis man spør Gud om tilgivelse. Mens i
Regelreligioner vil man da ikke bli tilgitt hvis man gjør noe galt.

Hellige
tekster – fra Bibelen

“Den lille Bibel”

Teksten kommer fra Johannesevangeliet og handler om at Gud
sender sinn sønn ned til verden for at verden skulle bli frelst ved ham.
Teksten er kalt den lille Bibel fordi den oppsummerer noen av de viktigste
årsakene i tradisjonell kristendom.

“Nattverden”

 kommer fra
Markusevangeliet og handler om Jesus sitt siste måltid med sine disipliner. I
denne teksten deler Jesus ut brød og vin til apostlene, og sier det er hans
blod og legeme. Jesus gjør dette for å vide kjærlighet for disiplinene sine.
Nattverden er en av sakramentene i Kristendommen.

“Jesus viste seg for disiplinene”

Denne teksten kan man finne i Lukasevangeliet og den handler
om at Jesus viser seg for disiplinene etter han har oppstått fr de døde. Jesus
må bevise for disiplinene at han ikke er en ånd, og viser armene og føttene
hans. Han sier at ånder er ikke laget av kjøtt og bein, og disiplinene tror
han.

Spørsmål
innenfor Kristendommen

 Mange spørsmål som
man kan finne innenfor kristendommen kan handle homoseksualitet og abort. Mange
kirker har begynt å tillate homoseksuelt giftemål, og det er bra. Andre kirker
er fortsatt veldig skeptiske til dette og sier man må følge ordene til Gud og
Bibelen om at ingen av samme kjønn skal være med hverandre.

Bibelen gir ikke noe konkret svar på om det ikke er tillat
med abort, men det finnes lærer i Skriften som gjør det ganske klart hva Gud
tenker om abort. 

Det blir også mye diskusjon om temaer som Guds og Jesus
eksistens, Gud og helvete, hva meningen med livet er og om sex og alkohol.

Mangfoldet
i kristendommen

Med omkring 2 milliarder tilhengere er kristendommen den
største religionen i verden. Alle disse tilhengeren er spredt rundt omkring i
hele verden, men stammer fra Midtøsten. I Midtøsten kan du finne mange små
kirkesamfunn som stammer fra den eldste kristne tiden, og i noen av
gudstjenestene der snakker de fortsatt samme språk som Jesus snakket
(arameisk).

Som sagt er kristendommen spredt rundt i hele verden og man
kan finne kirker som er blitt preget av sitt samfunn i omtrent hvert eneste
land i verden. De kristne sangene og bønnene finnes i mange forskjellige språk.

De kristne er et stort flertall i Europa, men de fleste av
dem er mer påvirket i å være kristne på grunn av tradisjon. Det er også en del
kristne i asiatiske land selv om de befinner seg i mindretall.

I Norge blir ca. 60% av alle barn døpt i den kristne kirke.
I 2016 var det registrert 145 000 katolikker i Norge. Den Katolske kirke er en
kirke i vekst her i Norge. Andre kirkesamfunn som også finnes i Norge er
pinsemenighetene, metodistene, den evangelisk lutherske kirke og det store
baptistsamfunn. Alle disse kirkesamfunnene har fra ca. 10 000 til 40 000
tilhengere (tall hentet fra 2016).

Kristendommen delt i tre.

Kristendommen er delt i den katolske kirke, den ortodokse
kirke og den protestantiske kirke. Halvparten av verdens kristne er katolikker,
og er mest utbredt i Sør-Europa, Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara. Den
ortodokse kirke er derimot er mer utbredt i Russland, den østlige delen a
Europa og i Midtøsten.  Protestantene er
delt opp i mange retninger, men størst av dem er Pinsebevegelsen.

Katolsk er et gresk ord og betyr “universell, for alle
mennesker”. I den katolske kirke er paven en veldig viktig person. Paven
er lederen over Vatikanstaten og har størst makt i den katolske kirke. Ortodoks
er gresk for å holde seg til den rette tro og lære. Den ortodokse kirke har
ingen pave eller felles ledelse. Den har fire gamle patriarkater –
Konstantinopel, Jerusalem, Antiokia og Alexandria.

Protestantisk er et ord dom står for alle de kristne
retningene som ble preget av reformasjonen på 1500-tallet. På den tiden var det
ulike siden ved den katolske kirke som de protesterte mot. De kaller seg ofte
evangeliske kirkesamfunn nå for tiden.

Viktige historiske hendelser i Kristendommen

1517 – reformasjonen startet etter Martin Luter protesterer
mot utviklingen i den katolske kirke.

1534 – den anglikanske kirke oppstår.

1562-1688– sterke motsetninger lagde flere brutale kriger og
religiøse forfølgelser i europeiske land.

1700-tallet – Vekkebevegelser spiller stor rolle i
protestantiske land – pietistene og metodistene.

1807 og 1833 – slavehandel og slaveri blir forbudt i
England.

1800-tallet – mange får kritisk holdning til kristendommen
pga. Moderne vitenskap og samfunnsendringer.

1878 – frelsearmen blir grunnlagt

1906 – pinsebevegelsen blir grunnlagt

1948 – Kirkenes Verdensråd grunnlagt i Amsterdam

1960-årene – flere kirkeledere og kristne blir mer aktiv i
arbeidet for rettferdighet, fred og menneskerettigheter rundt i hele verden.

Kunst,
arkitektur og musikk i Kristendommen

Kristendommens hellige hus er kirken. Det mest brukte
mønsteret for kirkene kommer fra de romerske byggingene for offentlige saker –
basilika. En basilika hadde lange søylerekker innvendig og i enden av den store
hallen var det ofte et opphøyet sted hvor keiseren eller ordføreren satt.
Veldig mange kirker gjennom tidene er konstruert etter dette mønsteret, men
gjerne med litt forskjellige variasjoner. Kristne plasserte alterer i enden av
rommet. Enden var somregel vendt østover, mot soloppgangen, som et symbol på
Jesu oppstandelse. Det finnes storslåtte katedraler bygd i stein, med malerier
i glass, små og enkle kriker og utradisjonelle moderne bygg som blir brukt til
kirker. Kirkerommene er laget slik at den troende har en god ramme omkring det
å synge, lytte be og være sammen om de kristne ritualene.

Kristendommen er svært preget av bilder, og veldig mye
bildekunst er knyttet til religionen. Kunsten fikk en sentral plass i kirken
fordi det gudommelige hadde blitt synlig og dermed kunne bli avbildet. Kunsten
var nemlig basert rundt det at Gud viste seg som menneske.

Sang og musikk er veldig viktig i kristendommen. Fra tonene
og ordene i musikken får de kristne uttrykk for glede, tro, felleskap og håp.
For noen er dette det som sterkest kan røre de religiøse sidene deres. Sangene
og musikken utrykker lovprisning og bønn til Gud. De kristne brukte jødenes
religiøse sanger, men tolket de ut fra troen på Kristus. 

Religion
og tro

Jødedommen handler om å tro på den ene Gud. Dette er det
viktigste punktet i den jødiske religionen. Jødene ser på deres Gud som evig og
usynlig, og at han har skapt verden og alle mennesker. Jødene ble utvalgt av
Gud til å ta imot Toraen, fordi de tror at Gud har laget en pakt med dem.

Toraen er den viktigste delen av Tanakh og betyr læren eller
loven. Toraen består av de fem mosebøkene og det er her jødene finner
veiledningen om hvordan det er å leve etter Guds vilje. Toraen forteller om den
eldste historien, fra skapelsen og helt til Moses ledet sitt folk gjennom
ørkenen mot det lovende land. Toraen inneholder mange forbud og påbud som
jødene må følge, og mange av disse må tolkes.

Hovedregelen på å avgjøre om man er jøde eller ikke lyder
slik: “Den som er født av en jødisk mor er jøde”. Dette er det mange
retninger i jødedommen som er uenig i, de mener et barn kan være jøde om det
bare har en jødisk far også. Men det vanligste er å bli født inn i
fellesskapet. Vi kan sammenligne det å være jøde med å være medlem i en stor og
mangfoldig familie. De fleste jøder over hele verden føler at de er bundet
sammen gjennom en felles historie og felles tradisjoner. Å stille spørsmål og
diskutere med uenigheter er også en veldig vanlig oppfatning blant jødene.

Hjemmet kommer før synagogen i jødedommen, fordi det er der
de jødiske tradisjonene blir ført videre til barna. Alle sangene,
fortellingene, bønnene, alle høytidene, alle familiemåltidene og festene skjer
i hjemmet. Det er sånn barna lærer seg hva jødedommen går ut på.

I jødedommen har man ikke lov til å spise all mat, forbudt
mat er for eksempel svinekjøtt, skalldyr og bloddyr. Melk og meieriprodukter er
tillatt, men skal ikke blandes med kjøtt. Tillatt mat kalles kosher. All
kjøtt må uansett komme fra dyr som er slaktet på en spesiell måte.

Som sagt kommer synagogen etter hjemmet i jødedommen. Ordet
synagoge betyr forsamling, og etter at tempelet i Jerusalem ble ødelagt i
år.70, ble disse møtestedene veldig viktig for jødene. I Synagogen ber og
synger jødene, det er ofte undervisninger der og på helligdager er det
gudstjeneste. Jødiske menigheter blir for det meste ledet av en rabbiner.
Rabbinerne har utdannet seg til å tolke skriftene, og passer på at den jødiske
loven blir fulgt.

Jødedommens viktigste helligdag er sabbaten, og jødene
feirer den både i hjemmet og i synagogen. Sabbaten er alle jøders hviledag,
helligdagen varer fra fredag kveld til lørdag kveld. De gjør dette fordi det
var det Gud gjorde i de syv skapelsesdagene av Jorden. Religiøse jøder tar
denne dagen veldig seriøst og legger stor vekt på å feire sabbaten.

Tekster
fra Tanakh

Tanakh er delt opp i tre deler, Toraen, Neviim og Ketuvim.

Toraen som sagt er den viktigste delen av Tanakh. Toraen er
delt opp i de fem mosebøkene Bereshit, Shemot, Vayikra, Bamidbar og Devarim.

I Neviim finner man de historiske bøkene Josva, Dommerne,
Samuelsbøkene og Kongebøkene. Man finner også de “senere” profetene
Jesaja, Jeremia og Eskiel, og de tolv andre mindre profetbøkene. Utdrag av
tekstene leses offentlig i synagogen hver sabbat og på festdager i den jødiske
liturgi.

Ketuvim omfatter alle de resterende bøkene som Salmenes bok,
Ordspåkene, Høysangen, Job, Rut, Klagesangene, Ester, Forkynneren, Daniel,
Esra, Krønikebøkene og Nehemja.

Spørsmål
innenfor jødedommen

Jøder er mest opptatt av spørsmål rundt diskriminering av
jøder. Dette har grunn av at jøder har vært den folkegruppen som har vært mest
utsatt for forfølgelse og rasisme opp igjennom europeisk historie.

Mangfoldet
i Jødedommen

De fleste jøder er religiøse, men det finnes også mange som
jøder ikke er religiøse. Disse ikke-religiøse jødene er likevel knyttet til
jødedommen selv om de ikke tror på Gud, går sjeldent til synagogen eller ikke
følger de strenge reglene. Det finnes også mange retninger innenfor den jødiske
tro, og det viktigste skiller går mellom ortodokse jøder og ikke-ortodokse
jøder. 

De ortodokse jødene vil gjerne følge alle de religiøse
lovene og skikkene fra Talmud og Toraen, men menn og kvinner har ulike regler å
følge. Kvinnens religiøse plikter er for det meste knyttet til hjemmet, mens
menn skal be til tre faste tider om dagen, gå til gudstjenester og bli
rabbinere.

Det finnes noen ekstra strenge ortodokse retninger, som
hasidismen. I hasidismen lever jødene i egne boligområder, går i spesielle
klesdrakter og har egne skoler for barna og ungdommene.

Ikke-ortodokse jøder har et ønske om å tilpasse religionen
til det moderne samfunnet. De mener at skikkene og lovene fra Toraen og Talmud
er preget eller påvirket av den tiden de ble til i. Eksempler på dette kan være
de strenge spisereglene. De mener det ikke er nødvendig å følge alle disse
reglene i vår tid.

Det finnes omtrent 14 millioner jøder i verden i dag, de er
for det meste spredt rundt i hele verden, men man finner flest i USA og Israel.
Grunnen til at det finnes så mange jøder i USA er på grunn av at det tidlig ble
et fristed for jøder som flyktet fra forfølgelser i Europa. Det bor ca. 6
millioner jøder i USA. I Israel bor det litt over 5 millioner jøder.

Det lever om lag 1500 jøder i Norge i dag, de har to synagoger,
en i Oslo og en i Trondheim. Man finner de fleste i Oslo, og de fleste er
ikke-ortodokse jøder.

Viktige
hendelser i Jødedommen

1800 FVT. –
Abrahams vandringer.

1200-tallet
FVT – Moses ledet folket ut av Egypt og mottok Toraen på Sinaifjellet.

900-tallet
FVT – Kong David erobrer Jerusalem.

586 FVT –
babylonerne ødelegger tempelet i Jerusalem.

520-515 FVT
– tempelet i Jerusalem blir bygd opp igjen.

500-tallet –
Talmud blir skrevet ferdig.

Fra
1200-tallet – Det blir vanskeligere for jødene å holde på troen sin, de blir
truet med døden hvis de ikke går over til kristendommen.

1700-tallet
– Opplysningstiden og jøder får samme rettigheter som andre i noen land – USA,
Frankrike og Nederland.

1938 –
Krystallnatten i Tyskland.

!939-1945 –
Det blir myrdet 6 millioner av Europas jøder i den andre verdenskrig.

1948 –
Israel blir grunnlagt.

Kunst, arkitekt og musikk i
Jødedommen

Synagoger har blitt bygd i 2500 år av jødene, og vi finne de
overalt i hele verden i dag. Arkitekturen på disse byggene blir påvirket av de
lokale byggeskikkene for hellige hus, så de fleste synagoger ser forskjellige
ut. De kan for eksempel se ut som kinesiske templer i Kina og i kristne land
kan de ses ut som kirker. Men de skal alle minnes om å være jødedommens hellige
rom på innsiden. En synagoge skal alltid være vendt mot Jerusalem, og det skal
alltid være et hellig skap hvor Toraen blir oppbevart som skriftruller lengst framme
i rommet.

Den mest utbredte eller største kunstformen i jødedommen er
vakre gjenstander, gjerne laget i sølv, tre, glass eller broderte stoffer. De
blir til bruk i hjemmet eller i synagogen. Utsmykningen av Tora-rullene kan
være et godt eksempel på dette. Man finner som regel jødiske symboler som
Davidstjernen og menoaren på gjenstander i synagogen. Grunnen til at synagoger
ikke er utsmykket med malerier og statuer er bildeforbudet som man finner i
Toraen.

Jødene har fine tradisjoner når det gjelder sang, musikk og
dans. Det er lagd mange vakre melodier til brylluper og påskefeiringer gjennom
tidene. Jødisk musikk blir preget av de ulike miljøene jødene har levd i. Den
mest kjente musikken kommer fra Spania i middelalderen og i Øst-Europa på 1700-1800
tallet. Fiolinen er det mest brukte instrumentet blant de jødiske musikerne.
Det har alltid vært sang i jødenes gudstjeneste, og det er som oftest en kantor
(en forsanger) som er leder for gudstjenesten. De kristne ble inspirert til å
synge i gudstjenestene sine av jødene.  

x

Hi!
I'm Isaac!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out